Slik jobber vi med å redusere matsvinn

I de siste årene har vi innført en rekke tiltak som vi tror kommer til å gi god effekt i løpet av de neste årene. Dette er de tiltakene vi har innført:

Lengst mulig holdbarhet til forbruker

For å forhindre matsvinn er det viktig at varer får lengst mulig tid hos forbruker og minst mulig tid på våre lagre. Med betydelige investeringer i robotteknologi og moderne logistikkløsninger på våre grossistlagre hos ASKO sikres effektiv håndtering av ferske råvarer og raskere rullering i verdikjeden, og dermed også lengre holdbarhet til kundene

Bedre vareflyt og innkjøp

Vårt verktøy for automatisk varebestilling, NG-Flyt bidrar til mindre overproduksjon, riktige volum til butikk og færre varer i retur. Dette har vært ett av de aller viktigste grepene for å redusere matsvinn. Det gjør at butikkene foretar riktige bestillinger, og at de kan holde matsvinnet nede. I dag bruker alle våre butikker NG-Flyt mesteparten av sine bestillinger. I 2023 innførte ASKO en ny modul til prognoseverktøyet, Luminate, for å sikre enda mer presise ordrer. Dette er basert på avansert kunstig intelligens og maskinlæring og bidrar til økt sammenheng i verdikjeden. Prognosene tar utgangspunkt i forventet salg til sluttforbruker, og legger grunnlaget for hele vareflyten – fra butikkens ordreforslag, til innkjøp fra ASKO og videre til leverandørene. Resultatet er mer presise innkjøp, som både øker leveringsevnen og reduserer matsvinn i alle ledd.

Nedprising

Det mest effektive tiltaket for å redusere matsvinn i butikk har vært å prise ned varer som nærmer seg holdbarhetsdato. Nedprising har tradisjonelt vært en manuell jobb i butikk, der ansatte har måttet følge med på hver enkelt vare. Det er tidkrevende og vanskelig å få presist. Derfor har NorgesGruppen utviklet et datovarslingssystem som beregner beholdning i butikk, i praksis betyr dette at butikkansatte får et varsel opp på sin PDA om at det er på tide å starte nedprisingen av gitte varer.

Strekkoden erstattes med 2D-koder

Ny teknologi gir bedre kontroll på holdbarhet. Et sentralt prosjekt i kampen mot matsvinn er innføringen av 2D-koder som erstatter tradisjonelle strekkoder. Disse kodene inneholder informasjon om holdbarhet, produksjonstidspunkt og batchnummer, og gir butikkene langt bedre oversikt over varelageret. NorgesGruppen jobber tett med leverandørene for å få på plass denne teknologien, som blant annet gjør det enklere å prise ned varer i tide og unngå svinn. Våre egne merkevarer leder an i bruken av 2D-koder på produktene.

Nedprisede varer i SPAR-appen

I SPAR sin butikkappe kan man nå finne samtlige varer som er tilgjengelige for salg i hver eneste butikk. I det en vare prises ned vil den automatisk bli sendt ut i appen, og når den blir scannet i kassen vil den fjernes fra appen. På denne måten ønsker vi å tilgjengeliggjøre disse varene for våre kunder i et digitalt utstillingsvindu. Men vi ønsker heller ikke å skyve svinnet over på våre kunder og derfor er de nedprisede produktene i SPAR knyttet opp til det rikholdige oppskriftsarkivet der man kan få tips om bruken av restematen. I 2025 vil SPAR også lansere en egen restepose der frukt og grønt som ellers ville blitt kastet, blir pakket i poser og solgt til 9,90/pose. Dersom du er Trumfmedlem vil du i tillegg få refundert hele beløpet i trumfbonus, slik at du i praksis får denne posen gratis.

Butikkspesifikke planogrammer

Våre butikker har mange lokale forskjeller. Varer som selger godt i Nord-Norge, selger ikke nødvendigvis like bra på Østlandet. Derfor jobber vi hardt med å optimalisere hylleplassen i hver enkelt butikk. Dette kaller vi for butikkspesifikke planogrammer. Det innebærer at alle butikker får sitt eget planogram som baserer seg på sitt salg. Dermed kan vi gi bedre plass til produkter som kunder i området etterspør, og mindre plass til varer som ikke selger like godt.

Matsentralen og Matvett

Vi utfordret tidlig myndighetene og bransjen til å øke innsatsen mot matsvinn. Det gjorde vi blant annet gjennom etableringen av Matsentralen. NorgesGruppen var en av initiativtakerne til etableringen av Matsentralen i Oslo 2010, og støtter fremdeles Norges åtte matsentraler med både mat og finansiering.

NorgesGruppen tok også initiativet til bransjesamarbeidet Matvett. I januar 2017 var NorgesGruppen og Matvett initiativtakere for «KuttMatsvinn 2020», en bransjeavtale for serveringsbransjen der målet var å kutte matsvinnet med 20 prosent innen 2020. Resultatet ble -15 % men arbeidet intensiveres med nye mål frem mot 2025 (30 %) og 2030 (50 %). Over 2 000 bedrifter har sluttet seg til avtalen.

Donasjon

ASKO har også etablert rutiner for donasjon av overskuddsmat. I 2024 donerte de over 800 tonn mat til Matsentralene og andre lokale veldedige organisasjoner over hele landet. Disse tiltakene er viktige bidrag i det helhetlige arbeidet for å redusere matsvinn – og sørge for at overskuddsmat kommer til nytte. Enkelte butikker donerer mat der det lokalt finnes gode ordninger for dette, og i utstrakt grad skjer det at lokale butikker gir matavfall som kan gå til dyrefôr til lokale bønder.

Dyrefôr fremfor biodrivstoff

Vi har i mange år samlet inn matavfallet fra butikk via ASKO til produksjon av biogass, som igjen går til drivstoff til ASKO sine lastebiler. Men i vår matavfallspyramide jobber vi for at avfallet først skal bli brukt til dyrefôr dersom det ikke kan gå til menneskemat, og til sist til produksjon av biodrivstoff eller til kompostering. I 2024 startet ASKO OSLO i samarbeid med dagligvarebutikkene, blant annet et utvalg SPAR-butikker, et pilotprosjekt der butikkene sorterer ut frukt- og grønt som ikke lenger kan selges, for å utnytte ressursene som dyrefôr. Målet er å intensivere dette sporet slik at enda mer av det som ikke kan gå til menneskemat, kommer bonden og dyrene på bondegården til nytte

Matkastelov

I 2025 ble en ny Matkastelov vedtatt og denne vil bli iverksatt så snart forskrifter i tråd med denne er utarbeidet. Loven og forskriftene vil legger føringer på hvordan vi skal jobbe for å redusere matkasting. Dette er en lov som vi ønsker velkommen og som vi har startet arbeidet med å tilpasse oss til. Hovedtiltakene i denne innebærer krav til donasjon og pålagt nedprising i de største varegruppene samt aktiv markedsføring av disse varene. I tillegg stilles det krav til gjennomføring av en aktsomhetsvurdering der vi som en betydelig aktør må redegjøre for hvilke tiltak vi skal gjennomføre for at maten vi omsetter skal bli brukt til menneskemat eller sekundært til dyrefor. Dette kravet er vi godt forberedte på og vi vil som minimum etterleve kravene i denne forskriften som antas å være klar i 2026.