Storfe

Storfekjøtt er en felles betegnelse for kjøtt fra okse, ku og kalv. Storfekjøttet har mange ulike bruksområder og er like godt egnet til biff og steker som til gryter og supper.

Fakta om storfe

Det finnes flere forskjellige storferaser, og i Norge er den vanligste rasen Norsk Rødt Fe som egner seg både til kjøtt- og melkeproduksjon. I den senere tiden har det vært

mulig å kjøpe kjøtt fra rene kjøttferaser som Charolais, Hereford, Aberdeen Angus, Simmental og Limousin. Dette kan se ut til å være et marked i vekst.

Et storfeslakt veier gjennomsnittlig 150 – 250 kilo. Fordi okse vanligvis slaktes tidligere, er oksekjøtt gjerne mer kjøttfullt og mørere enn kjøtt fra ku. Til gjengjeld kan kukjøtt med riktig fettsetting ofte skilte med en saftigere og kraftigere smak enn oksekjøtt.

Bruksområde

Storfekjøtt har ulike bruksområder som varierer med hvilke stykningsdeler vi snakker om. Som en tommelfingerregel kan man si at: 

Kjøtt fra bakparten er mørest og brukes derfor helst til retter stekt i panne og oksestek.
Kjøtt fra forparten, som bog, bryst, bibringe og høyrygg, har mer ben og hinner enn kjøtt fra bakparten. Dette kjøttet egner seg best til kokte retter som kjøtt og suppe, lapskaus o.l.

Årsaken til disse forskjellene er at 2/3 av dyrets vekt hviler på forbena noe som gir større andel bindevev. Musklene i forpart blir hardere fordi dyrene beveger forparten når de beiter. Kjøtt med en større andel bindevev trenger lenger tilberedningstid for å bli mørt.

Egenskaper

Storfekjøtt er sunn og mager mat . Storfekjøtt er rødt kjøtt og har et høyt innhold av jern. Jern i kjøtt er på hem-jernform med høy utnyttelsesgrad. I tillegg inneholder storfekjøtt rikelig med protein, B-vitaminer og sink.

 

Fakta hentet fra Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt og Gilde